sånn i forbindelse med Alfs lille tur på Blæst her om dagen så måtte Alf bruke bussen. Det skjer ikke så ofte, forrige gang ble det jo også stor ståhei når han tok bussen; men det tok drift@stud å sletta. Sensur? We think so .
Uansett, denne gangen var bussen befolket med mennesker en ikke vil møte i en mørk bakgate, men dette var jo bussen så det blir litt epler og appelsiner. Forresten, pederasten som satt bak Alf var forsåvidt ikke skummel, bare ekkel; Alf har ikke noe spesielt lyst å møte han uansett. Føler ikke at det er noe felles, mente Alf når han ble spurt om det.
Det eneste som var verdt å nevne utspilte seg i forbindelse med påstigelsen. Manifestert i busssjåførens sans for humor i hverdagen. Den kan sies å være improvisert komedie på sitt aller beste, nostalgisk og tidlaus. Fremført med en utmerket sans for timing og bravado.
Vi velger å kalle bussmannen for Arlecchino, for å reflektere hans arv og vekten av den fordums stolthet som hviler på hans skuldre.
Alf: (Stiger på; Legger en blank tyvekroning og en skinnende femkroning på brettet)
Arlecchino: (tar pengene og trykker på noen knapper)
Alf: værsegod
Arlecchino: takk
Alf: (stillhet og venting)
Arlecchino: å hær ha du tre krona te å kjøp dæ smågodt for (kunstpause) he he .
Alf tar pengene og forlater scene venstre.
Skjønner ikke hvorfor fler ikke tar bussen. Dette kosta kun 22 kroner! Vis oss hvor man kan ha mer morro for så få penger?
4 Responses to Pelle lesa o irritata!