Le Snabel et d’Alf har en bekjent. En typisk bekjent slik som alle har, la oss kalle han “Ronny”. “Ronny” kommer fra et middelklassehjem, med møbler og tapet. Likevel ramlet denne “Ronny” litt utpå i ungdomsåra.
“Ronny” piratkopierte dataprogrammer, i stor stil. Fristelsen ble nok for stor, for det var ingen vei “Ronny” kunne finansiere behovet for nye spill og dataprogrammer… ikke at “Ronny” nødvendigvis hadde et behov for alle disse bits&bytesene, men kopiert ble de likevel. Det ble et slags, patologisk jagen.
Senere ordnet det seg for “Ronny”. Han byttet skole, kom i kontakt med nye venner, oppdaget “åpen kildekode” og den forheksende makta i kopieringen døde hen. Samtidig fikk “Ronny” seg en jobb og “Ronny” fikk plutselig midler nok til å kjøpe de bitsene han måtte ha behov for.
Så til dagens spørsmål, kjære leser:
Når “Ronny” nå kjøper kopier av spill han tidligere har piratkopiert (gjerne for over 10 år siden, “Ronny” har blitt voksen må vite), har han da absolvert seg selv fra sine tidligere laster og skyldner?
– Har det noe å si at gjenkjøpsprisen nå er 10% av originalen? Er “Ronny” 90% renvasket? Bare litt lort bak øret?
4 Responses to Kalde Gufs fra fortiden