snabelalf

Vi har gjort denne før, dog nå i 90-års jubileumsutgave.

fra http://www.poppy.org.uk/index.php/flanders.html

Benytt dagen til å besøke dine favoritt memorial nettsider.

Så det lukter Halloween all around, Snabel finner gresskar på butikken og Alf vasser i stakkarslig pynt.

I år har vi forøvrig tenkt å delta, i vår egen lille perverserte utgave av trick-or-treat, børst-eller-bank.

Reglene er enkle, du tar med deg en kopp og et balltre og ringer på dørene i nabolaget med den enkle hilsen “børst-eller-bank?” så er det opp til personen selv å velge. Enten brennevin i koppen, eller balltre i toppen. Opp til de selv.

Addendum: postet litt sent, men det var noe muffens med vår leverandør av internettjuice. Så dro Snabel og Alf på ekskursjon. Sånn er det med den saken.

Virker som MSN (eller windows live messenger, WLM, som de nå kaller det) har det…

Takk for ‘eres tålmodighet… hvem sier at vi har eller at vi ikke akkurat nå løper rundt som gale jungeldyr og fruster over at det tar lang tid å “Logger på…”.

Snabel og Alf driver og leser aviser på nett og vi registrerer at det ikke brukes like mye energi på plassering av reklame på nett som i papir aviser… som eksemplene våre under viser. Vi tviler på at noen av disse ville ha “gått i trykken”. Noen som fortsatt lurer på hvorfor det var galt å erstatte typografene og sideombrekkerne med journalister og andre høkkerter? 

Og så til et litt mindre norsk, men enda mer automatisert eksempel…

Enda et kjempeeksempel på intelligent bruk av grafikk i norske nettaviser, google maps er gratis. Man slipper å bruke en grafiker som vet noe om å lage illustrasjoner. Så på en sak om et sted, sleng med et kart. Idéen er god, men noen med litt hjernekapasitet vil kanskje se at det er begrenset utbytte av å ha med et kart over et hav, uten noen stedsmerkninger. En to-åring kunne ha tegnet et kart over et hav, med en fargestift. – blå –

Snabels utgave av samme illustrasjon, med ca. like mye informasjonsinnhold.

Snabel og Alf har ramlet over nettstedet Amie Street.

Amie Street “selger” musikk på nett. Altså ikke noe nytt, men i likhet med alle andre på internetten så prøver de å være nyskapende. Om de får det til vet man jo ikke ennå.

Uansett, det som er nytt er at prisen på musikken deres (som er hovedsaklig “independent music” – altså skrot) settes etter popularitet. Prisen begynner på 0 cent og går opp til 98 cent per sang. Jo mer populær jo høyere pris.

Det er da selvfølgelig en mulighet for de som gidder å høre igjennom mye skitt for å finne litt kanel (lørdag er grøtdagen, så i dag er dagen).

Vi har funnet litt kanel, og anbefaler “Vodka Martinez”. Vi synes det er tøft, ingen garantier for noe som helst.

Man kan si som den veldig geniale reklamen på Radio1 – hvor de reklamerer for frokostshowet sitt ved at en eller annen dame sier at det er akkurat den musikken hun vil høre – altså ikke akkurat noe som selger inn oss. Vi vil jo høre vår musikk, ikke hennes.

Det var dagens melding fra Schnay et Afster.

(Props where props are due, vi ramlet over den etter et “bleg”-innlegg på Freakonomics).

“De beste, de aller aller beste”, synger Snabel for full tja, snabel. “De sitter i allefall ikke på Stortinget”, bemerker Alf.

Saera Tithi Khan – først har hun ringt, så har hun ikke ringt, så har hun ringt litt – så er hun sykemeldt.

Da har ikke Snabel og Alf nevnt noe om at kjæresten er i ISAF, bortsett fra at ISAF ikke vil vedkjenne seg det og at hun driver og ringer ham når forsvaret sier at det er litt mer vanlig at de ringer tilbake.

Litt kjipt å måtte ta telefonen for å koseprate med frøken mens han der taliban driver og skyter på deg. “Hei kjære, litt opptatt, kan jeg ringe deg tilbake?”.

– Du har sagt til norske medier tidligere at han jobber for det norske forsvaret?

– Det ble en misforståelse. (link)

Jaja.

Snabel og Alf foreslår to løsninger

a) hun får ut fingeren og lærer seg tarot, hvis det reduserer telefonregningene case closed.

b) spesialsoldatkjæresten lærer seg tarot, hvis telefonregningene reduseres case closed.

Det ordner seg nok, vi hører hun er litt av en fighter…

I forbindelse med Gugel-overlords-10årsdag så har de lagt ut en utgave av søkeindeksen sin fra 10 år siden…

http://www.google.com/search2001/search?hl=en&q=snabelalf

1 treff (ikke relevant engang)

http://www.google.com/search?q=snabelalf

657 treff

Det betyr våre lesere at Snabel og Alf har over de siste årene produsert 65,6 Google-hits per år. Det blir over en i uka!

Der får dere den, dere som klager over lav aktivitet lately. Vi soler oss i glansen av 10 år vel gjennomført. Dette er kun starten på vår kampanje, be ‘fraid, be veeery ‘fraid!

We had some.

Av ymse årsaker har Snabel og Alf roet litt ned på konsertfotograferingen. Trist.

Uansett mye kan sies, men vi velger å legge fokus på milevis toalettkø og enda lengre kø i fluid-dispensoriumet. Tror faktisk køen begynte på Gjøvik. Virket sånn.

Noe på etterskudd vil noen kanskje si?

Snabel & Alf, et stykk leiebil, og noen som ikke med navn skal nevnes (mest fordi de er mistroende infidels som ikke satte pris på Blues Brothers & Friends Live from the House of Blues) satte kursen nordover til Nord-Trøndelags svar på Las Vegas.

Etter timer og timer og timer og timer (og en feil sving grunnet en baksetesjåfør) så inntok vi the strip og fikk sjekket inn på det lokale svaret på Bellagio og fikk med oss det lokale svaret på Cirque du Soleil.

Til syvende og sist fikk vi kommet oss innom det lokale gifteriet også og fikk overvært the only german in the village og to sett “ja”.

+1 would do again.

(bildet er forøvrig ikke stockfoto, men visstnok of the real thing. Courtesy av noen andre enn Alf og Snabel).

…ser ut til å ha blitt den nye sykdommen blant bankterminaler.

Vel og bra det forsåvidt ettersom det visstnok er så sikkert, og så bra, og så mye annet som Snabel&Alf ikke vet om. Snabel unt der Alf smugleser en del andre blogger som handler mycket om brukbarhet (vel vi leser et par som ikke handler om det også, if you know what we mean). Vi ønsker å bidra litt vi også…

Det har tidligere vært hylt mye om hvor teit det er med bankterminaler som etter mange år hadde bestemt seg for å ha magnetstripen fra brukeren (i motsetning til alle andre), men det ser ut til å ha gått over.

Nå er den nye sykdommen at man skal stikke inn kortet sitt. Hvor? Hvilken vei? Hvor lenge? I det hele tatt?

Hallo produsenter, Snabel og Alf som ringer her. Hva med å indikere om vi skal stappe inn kortet før vi har prøvd å trekke det?

Ville spart oss mye tid, tid vi kunne brukt på å skrive smakløse blog-historier uten rot i virkeligheten? Ikke sant?

Takk.

Den beste løsninga på problemet så vi hos vår lokale Rema-Ett-Tusen-salong. De har teipet over alle chip-leserne sine… så er det ingen tvil lizm. Low-tech solution, to high-tech problem. Lovin’ it!